Oss på demotur på Stormyrbassenget

onsdag 22. september 2010


Og så bar det en tur til Stormyrbassenget i Hemnes. Fototur med kameraklubben, og vi tok med båten. Etter utsetting meldte Anne-Berit sitt ønske om å få prøv. Var visst minst 20 år siden sist ho rodde. Og det kunne hun. En ganske lang tur - og ho rodde alene. Enok satt bak med kamera og tok bilder.
Et stort smil på roeren. Dette likte ho ;-))

Det ble tidlig kveld der, så ønsket om å få en tur på holmene, ble avlyst. En annen gang. Kanskje en overnattingstur til våren, så man får innblikk i fuglelivet. Skal være et rikt mangfold der. Må bare sjekke evt. restriksjoner utenom de generelle.

mandag 20. september 2010

Denne turen var "bare" en trimtur. Indre Misværfjorden rundt, med dorga ute. Ikke et napp av noe slag. Ikke engang tangen bet den dagen. Men en nydelig tur likevel.

Dagen etter dro vo til Skjerstad og sjekka. På Graddholmen satte vi ut - omtrent rett i straumen. Ei dorg på hver side, og det gikk som det måtte gå. Kjempevase. Og til overmål beit to sei og en torsk på samtidig mens vi forsøkte å få ut vasen. Det endte med at en kniv dukka opp og floken ble borte. Så fiska vi litt til før vi gav oss og dro på land og til vogna. Da var det blitt mørkt. Men vi hadde en fin tur uansett.


Dårlig vår i 2010 førte til at gamlebåten ikke ble smurt som den skulle tidlig på våren. Det skulle tas når vi fikk ei bra helg og tid. Men rundt santhans fikk vi telefon fra båtreparatøren vår. Han lurte på om vi ville ha båten? Jepp, sa vi. Og like før ferien henta vi den. Men den ble ikke brukt i ferien. Det ble liksom ikke før i august vi fikk jomfruturen. Og den ble ordna i Misvær. Midt i svarte natta satte vi ut båten og rodde oss en tur. Ikke langt og ikke lenge. Men en jomfrutur ble det. Og ikke mange så oss heller.
Dagen etter satte vi ut en gang til for å få bilder. Enok rodde, og Liv knipsa. Plutselig dukka det opp mannskap på en annen båt som lå der. Og sist jeg så båten hans, hadde han alt sitt på det tørre. Særlig båten. Vil tro båten var det som var tørrest. Slike farer holder jeg meg unna, så vi tok båten raskt på hengeren og fordufta derifra. For sikkerhets skyld ....

Våren 2009 kom, og vi planla ei utsetting. Vi fant båten omtrent der vi forlot den. Vi snudde den, og oppdaga at et bord var sprukket i saumen. Med en båt som er i fare for å "gå opp i liminga", er ingen innstillt på å sette ut . Ikke på dypt vann. Kanskje i dugget i gresset ... Den ble på land.
Sommerferien la vi til Senja. Og der besøkte vi "Trollet i Senja" - og lovte dem båten dersom vi ikke fikk den reparert. Men når ferien var over, fant vi noen som ville skifte det råtne bordet. Og han skifta fem til.
Dermed har vi en kjempebåt igjen. Og som nevnt før, vi prata nybåt med han også.

søndag 19. september 2010

Vi hopper litt fram, da vi ikke tar med turer si ikke husker noe om. 2007 gikk uten noe tur (vi husker), og er derfor ubeskrevet.
Vi skriver 2008. Det ble heller ikke den stor utfarten dette året. Vi sliter litt når vi drar på tur, siden det blir ENTEN campingvogna ELLER båten. Så i 2008 tok vi båten med til Misvær. Den ble satt ut ved grustaket, og jeg rodde den over fjorden til Høgset. Der fikk jeg satt fortøyning, og gikk på land. Etter et kvarters tid begynte pustevansker å melde seg. Dette var ubehagelig. Det ble så ille etter hvert at Liv og Ragnhild vurderte å ringe etter ambulanse. Men jeg stritta lenge imot, og anfallet begynte å gi seg. Men jeg dro til Helse og Sikkerhet for å sjekke det opp. Eneste de kunne finne ut, var at jeg sannsynligvis ikke har astma. Ikke noe mer ble gjort. Så jeg gav dem opp - igjen.

Her i Misvær ble båten litt brukt. Men en høststorm tok den med seg og Tor og Michael måtte ro ut på en annen båt for å berge den. De samla opp løse deler og fikk båten opp til Høgset. Der fikk den overvintre i hagen :-))

Da begynte ro-lysten å melde seg igjen. Om mulig en enda dristigere enn forrige tur fra Korgen til Bjerka. Ingen ante hvordan det skulle gå denne gangen. Hadde ingen å spørre heller. Ingen jeg spurte hadde prøvd, eller hørt om noen som hadde prøvd. Men jeg ville prøve. Så en fin dag i august satte jeg båten på vannet på Langvannet - rett overfor Hauan. Liv var sjåfør, og skulle dra hjem etter at jeg var flytende. Nå hadde båten fått trutne en god del, og var så godt som tett.
Jeg hoppa i båten, vinka til Liv og satte kursen rett over vannet. Men store sandbanker dukka opp og ga meg problem under overfarten. Kunne sitte å ro i flere minutter uten å komme av
flekken. Merka ikke at jeg sto fast ... Men etter en omvei mot Ytteren og utover under land på Hauan, gikk det bedre. Jeg fant elvemunningen og rodde nedover. Passerte elva fra Røvassdalen, videre nedover langs søppeltippen, rett forbi enden av flyplassen, rundt en sving eller to og nedover til Røssvoll. En kjapp telefon hjem, og Liv kom med et sitteunderlag til meg. Gjett om jeg var øm noe sted. Joda. Og sitteunderlaget gjorde underverker. Vinka på nytt og svinga nordover. Nå begynte det å bli moro. Hvor langt skulle jeg komme før det ble stopp ..... ???
Skonsengbrua passerte jeg lett. Elva lå nesten stille her. Hjalp noen menn der med ei fortøyning som straumen hadde tatt og rodde videre. De mente forresten at jeg kunne komme ganske langt. Fikk sett mye på min ferd oppover. Men ingen stor trafikk på elva. Flere steder var det så mye straum at jeg var usikker. Men jeg prøvde. Og det gikk greit. Etter hvert fikk jeg øye på tunnelen i Ildhøllia. Nå var jeg kommet langt. Hele tunnelen passerte jeg - nesten da. Like før øvre ende, lå det noen store steiner i elva. Dem turte jeg ikke prøve på, så jeg gikk på land på motsatt side av der vegen er. Traska litt rundt og tok bilder i gamle spor etter jernbanen (som var lagt i tunnel forbi der). Jeg spiste nista jeg hadde med og kosa meg

Oppe i bildekanten synes nordenden av tunnelen i Ildhøllia

Så gikk jeg ombord igjen, kasta loss og satte kursen nedover elva. Mye spennende å se. Man ser ting fra en annen vinkel - fra "sjøsiden" liksom :-))
Omsider kom jeg ned til Røssvoll. Da var det så mørkt at etter Skonsengbrua styrte jeg til lands, fortøyde båten, og tok alt løst med og gikk til veien. Årene mm. ble lagret til neste dag hos fam. Pettersen. Så ble jeg hentet av Liv.
Neste dag ble det å hente båten, ro den opp til et sted mellom flyplassen og søppeltippen - der det var lagt til rette for å ta opp båter. Så bar det hjem med den.
Atter en fin tur - som er vanskelig å glemme.


Første tur ble for å sjekke om det var greit å ro fra Korgen til Bjerka. Har jo hørt at før i tiden gikk tildels stoore båter opp til Korgen - og tilbake igjen. Det måtte jo prøves. Dog i en liten spissbåt. Liv var bortreist den helga, så Kay ble sjåfør. Vi kjørte til Korgen, satte ut spissa under brua og lasta oppi sekk og kamera. Men båten var så lekk at vi lasta på land alt i full fart. Så dro vi båten opp og tømte den for vann. Mye tenking måtte til nå. Men Kay hadde en rull racingtape i bilen, så vi teipa alle sprekkene vi fant var lekk. Og da ble det vesentlig bedre. Så jeg tok sjansen. Uansett ville det være kort vei til lands. Turen starta.
Etter 5 minutter av turen ble det hektisk øsing. Og sånn ca. h
ver 5-10 min mellomrom gjorde jeg det samme. Et annet "problem" jeg fikk, var sandbanker. Brukte lang tid på å finne ut av merkingen i elva. Og med litt sunn fornuft, gikk det bedre etter hvert. Og øsingen begynte å bli lettere. Kanskje skuta trutna??


Bildet er tatt litt nedover elva.

Ferden nedover gikk greit. Mye å se, og Kay holdt øye med meg fra land, og tok bilder med jevne mellomrom. Egentlig utrolig stor forskjell å dra veien mellom Korgen og Bjerka, sammenlignet med elva. Et helt annet perspektiv.
Etter hvert kom jeg ned til broene over elva. Der var saltinnholdet i vannet større. Og jeg skulle rundt en odde og inn til småbåthavna på Bjerka. Men den deilige racingtapen var begynt å løsne nå. Og båten ble mer og mer lekk - øsinga mer intens. Og enda langt til landing. Men med øsing og roing gikk det greit. Landa i småbåthavna som planlagt og summerte turen som "Fortreffelig".
Vi lasta opp (etter en del krøll med innelåst nøkkel osv) og dro hjem. Lykkeligere enn på lenge ...


Eg va igrunn gla eg ikke va heime den helga, førr sku eg ha vært kjørehjelpa så ha eg dødd på meg. Tenk å bruk en rull racingtape førr å tett båten??? Jaja, det gikk no godt. Eg fikk bilde på telefonen min og mistanken min va bekrefta ja :) Da eg kom heim va han som en guttonge i gotterbutikken smilet gikk nesten trill rundt. Han hadde vært på ekspedisjon på elva mellom Korgen og Bjerka. Han kunn ikke ha vært meire fornøyd :)))



Vi starter i 2006 da vi fikk vår første båt. Gammel, men herlig å ro. Litt pussing og maling - og ikke minst tjærebreiing. Smurt fra fremst til bakerst utvendig. Noe fortøyningsplass fikk vi ikke, så den ble stående på henger. Fikk ikke trutna ... Dermed ble det mye øsing når vi satte den ut. Litt mer om det på første tur :-))