Da begynte ro-lysten å melde seg igjen. Om mulig en enda dristigere enn forrige tur fra Korgen til Bjerka. Ingen ante hvordan det skulle gå denne gangen. Hadde ingen å spørre heller. Ingen jeg spurte hadde prøvd, eller hørt om noen som hadde prøvd. Men jeg ville prøve. Så en fin dag i august satte jeg båten på vannet på Langvannet - rett overfor Hauan. Liv var sjåfør, og skulle dra hjem etter at jeg var flytende. Nå hadde båten fått trutne en god del, og var så godt som tett.

Jeg hoppa i båten, vinka til Liv og satte kursen rett over vannet. Men store sandbanker dukka opp og ga meg problem under overfarten. Kunne sitte å ro i flere minutter uten å komme av

flekken. Merka ikke at jeg sto fast ... Men etter en omvei mot Ytteren og utover under land på Hauan, gikk det bedre. Jeg fant elvemunningen og rodde nedover. Passerte elva fra Røvassdalen, videre nedover langs søppeltippen, rett forbi enden av flyplassen, rundt en sving eller to og nedover til Røssvoll. En kjapp telefon hjem, og Liv kom med et sitteunderlag til meg. Gjett om jeg var øm noe sted. Joda. Og sitteunderlaget gjorde underverker. Vinka på nytt og svinga nordover. Nå begynte det å bli moro. Hvor langt skulle jeg komme før det ble stopp ..... ???

Skonsengbrua passerte jeg lett. Elva lå nesten stille her. Hjalp noen menn der med ei fortøyning som straumen hadde tatt og rodde videre. De mente forresten at jeg kunne komme ganske langt. Fikk sett mye på min ferd oppover. Men ingen stor trafikk på elva. Flere steder var det så mye straum at jeg var usikker. Men jeg prøvde. Og det gikk greit. Etter hvert fikk jeg øye på tunnelen i Ildhøllia. Nå var jeg kommet langt. Hele tunnelen passerte jeg - nesten da. Like før øvre ende, lå det noen store steiner i elva. Dem turte jeg ikke prøve på, så jeg gikk på land på motsatt side av der vegen er. Traska litt rundt og tok bilder i gamle spor etter jernbanen (som var lagt i tunnel forbi der). Jeg spiste nista jeg hadde med og kosa meg

Oppe i bildekanten synes nordenden av tunnelen i Ildhøllia

Så gikk jeg ombord igjen, kasta loss og satte kursen nedover elva. Mye spennende å se. Man ser ting fra en annen vinkel - fra "sjøsiden" liksom :-))

Omsider kom jeg ned til Røssvoll. Da var det så mørkt at etter Skonsengbrua styrte jeg til lands, fortøyde båten, og tok alt løst med og gikk til veien. Årene mm. ble lagret til neste dag hos fam. Pettersen. Så ble jeg hentet av Liv.

Neste dag ble det å hente båten, ro den opp til et sted mellom flyplassen og søppeltippen - der det var lagt til rette for å ta opp båter. Så bar det hjem med den.

Atter en fin tur - som er vanskelig å glemme.